Bygdehumor på sitt beste
Gudbranddølen Dagningen:
Lillehamringen Bjørn «Gufrid» Kleiven, totningen Eldar Vågan, akkompagnert av Tor Welo på flygel har turnert innlandet rundt med publikumssuksessen «Feit’n og Fia». Fredag kveld (03.02. red anm.) var det Gausdal kulturhus som sto for tur.
- av - 13.02.2012 (oppdatert 13.02.2012)
Anmeldelsen nedenfor kan du også lese på Gudbrandsdølen/Dagningens hjemmeside
Forestillingen var gjennomført i stilen og plottet er velkjent. Vi har bygdetullingen og den udugelige budeia. Rammene er Distrikts-Norge hvor kjerringpraten og bygdedyret regjerer.
Vitsene er alltid litt drøyere, grovere, tørrere og satt på spissen. Vågan og Kleiven er langt fra de første og neppe de siste som vet å lage humor ved å harselere med det «typisk norske». Så hva skyldes deres enorme, ja rent eventyrlige suksess? Svaret må rett og slett være at duoen har et talent for denne humorsjangeren, de utspiller den med stor sjarm.
Kjemien mellom de to på scenen er god og avslappet, en stemning som smitter over på publikum. Episodene som utspiller seg var dessuten gjenkjennelig og lett tilgjengelig for nordmenn flest.
Vågans sang og gitarspill og Welos pianomusikk fortjener så absolutt å roses. Vågans stemme og gitarsoloer holdt et svært høyt nivå og serverte publikum både vakker og fengende toner. Ragnhild Seielstad fra Gausdal har vært på et annet show med Vågan tidligere, og lo like mye da som nå. Helt topp med lokal humor! Halvor Syversen (red. Kleivens karakter) var spesielt god.
«Feit’n og Fia» er akkurat slik man forventer seg. Her er ingen overraskelser og publikum får det de vil ha. Den lokale vinklingen falt naturlig nok spesielt godt i smak da Gausdal og nærområdene rundt ble trukket inn i numrene. Det tok likevel litt tid å få publikum skikkelig med. Det var pauseinnslaget med Kleiven som Gunnar fra Mo i treningsdrakt som gjorde utslaget. Han befalte full reisning og hele publikum opp og stå med hendene plassert på det øverste hodet og i gang med «hode, skulder, kne og ræv». Da ble det for mye for enkelte som knakk sammen i latter der de sto. Om dette skyldes det pinlige ved det hele eller humoren som sådan er ikke godt å vite.
Det krever ikke mer enn ett kort blikk på spilleplanen for å forstå at Vågan, Kleiven og resten av teamet bak komishowet er travle mennesker. Turneen ble sparket i gang sommer 2011, og nå i januar var det på’n igjen. Til nå har de holdt seg til innlandet, hvor de har spilt for fulle hus. Bor du i innlandet og ennå ikke har fått med deg humorsuksessen, er det tid for å hive seg rundt. I kveld spilles deres siste forestilling for denne gang, på scenen i Otta kulturhus.
|