|
Jule-rock på Gjøvik og Kongsvinger
Rockeshow med Robert Gordon, Bjørn Berg , Eldar Vågan og The Eldarados, Gjøvik gård 27/12, Vinger Hotell, Kongsvinger 28/12 2014.
- av - 17.11.2014 (oppdatert 17.11.2014)
PRESSEMELDING
I anledning jula, arranger jeg, Eldar Vågan, «Julerock» på Gjøvik gård og Vinger Hotell i rom jula.
Siden jula 2007, har jeg arrangert rockekonsert med Robert Gordon, tidligere Vazelina vokalist Bjørn Berg og The Eldarados på scenen.
Bjørn er en barndomskamerat og tidligere bassist i tenåringsbandet Baiage på 70-tallet, og det var han som sang på det aller første albumet «24 timers service» med Vazelina i 1980. Selv om dette albumet solgte 100 000 eksemplarer i sin tid, sluttet Bjørn i bandet for å fullføre sin biokjemi utdannelse. Bjørn ble erstattet med Viggo Sandvik, og Bjørn tok doktorgrad i biokjemi. (!) For å ha det litt moro på scenen, og i salen i jula… fikk jeg under et lokalt arrangement i Kapp Arbeidersamfunn i 2007, sett fram mikrofon, og kledd på Bjørn skinnjakken igjen. Til stor glede for alle, er Bjørn nå med meg på scenen i vår tradisjonelle julekonsert en gang i året lokalt i Gjøvik/Toten.
Historie.Bjørn berg og jeg, gikk sammen på ungdomsskole og videregående på Østre Toten på 70-tallet. Vi spilte i band og var lokale «popstjerner» med bandet Baiage. Dette bandet vant rocke NM 79, finale, Hedmark/ Oppland, og fikk grammofonkontrakt med Polygram. Dette resulterte innspilling av en maxi-single samme år. Som tenårings gutter flest, splittet dette bandet opp p.g.a utdannelse og
militærtjeneste. Og Baiage hadde bare sporadisk opptreden på enkelte festivaler i Mjøs området.
Robert Gordon, - tøffeste gutten I New York!
Robert Gordon var en enestående flink vocalist som I 70-tallets New York dyrket og sang sin lidenskap for tradisjonell rock & roll. Sammen med sine, etter så verdt renommerte, kamerater som Bruce Springfield, «Little Steven» Van Zandt, spilte de sin harde, enkle rock musikk på klubber og barer i og omkring New York. Robert fikk etter hvert et renomme som «The Cooles Kid In Town», og når vi i dag hører innspillingene, lar det seg lett forklare
Som en kuriositet, ønsket den engelske «gitarhelten» Chris Spedding også å være med på laget. Det resulterte i det legendariske albumet «Rock Billy Boogie i 1978». Albumet ble en hit over hele verden, men nådde aldri helt til topps på listene. Men dette albumet ble en stor inspirasjon for alle rock musikere, fordi det var så enkelt, men så vanskelig… og rett fram, at det var provoserende for den etablerte og kanskje overproduserte pop-musikken som da var på moten.
Vazelina og Robert Gordon.Men Bjørn og jeg hadde en lidenskap i musikken til Robert Gordon, New York med albumet «Rock Billy Boogie». I motsetning til Baiage sin musikk med sine kompliserte melodi linjer og store tunge tekniske rigg (…som var slik det skulle være i 1979…), var Robert Gordons rock-musikk minimalisert og hard, - fascinerende enkel og nesten skremmende. Denne musikken passet ikke inn i Baiage, derfor fikk ikke Bjørn og je spille rock’a’billy på konsertene våre.
Men anledningen bød seg på Gjøvik året etter med Rocke-NM 1980! Da satte jeg sammen et band med navnet Vazelina Bilopphøggers med Bjørn som vokalist. Vazelinas musikk var sterkt inspirert av Robert Gordon, og hele musikkprogrammet var preget av låter fra albumet «Rock Billy Boogie», - dessuten hadde Baiages egen bussjåfør, - bilopphøggeren Arnulf Paulsen dette albumet på kassett og kunne alle låtene…, så Vazelina kunne spille alle Robert Gordon-låter uten å øve!
Personlig:«Je husker je såg albumet i et vindu i Torggata, og det bare måtte je ha. Je lærte meg straks alle låtene, og var klar tel å spelle. Ved en tilfeldighet oppdaget je, at bilopphøgger og trommeslager Arnulf Paulsen hadde Rock*Billy*Boogie på kassett i racerbåten sin! Derfor laget vi band i romjula 1979 heme hos han der alle låtene på albumet stod på programmet. Og for å friske opp stemningen blant ukjente julebukker og kamerater, oversatte je de flest låtene der og da på stedet tel totning, og høstet applaus (og mye billig blandevann…) for framførelsen. Vi kara melde øss deretter på NM i rock i mars 1980 låter frå Rock*Billy*Boogie. Vi ønsket å vara tøffe som Robert Gordon og Chris Spenning, men hele salen lo, og vi forble uplassert i sammenhengen. Men vi solgte 100 000 album, og resten er historie!»
The Eldarados består av musikere av høy byrd…:
Det er Willy Skjellaug på kontrabass (Musikklærer, bassist i Gjøvik Byorkester, storband, jazzorkester, rockeband m.m.).
Tor Welo på piano (Han har i nesten to generasjoner spilt som konsertmester under musikalske shows/musikaler i Oslo, + jazz, + ”alt mulig”).
Even Finsrud på trommer (Even er teater og session-musiker med 50 og 60-talls musikk som spesialområde, - den beste!)
Robert Gordon turnerer nå verden rundt med sin musikk, både med og uten Chris Spedding i bandet. Han holder seg konsekvent tel sin ”hardcore” rock’n & roll / rockabilly musikk, og er garantert like tøff i dag som på 70-tallet!
Apell:«Je skar låve og legge meg i selan’, for dette er, - som dere alle forstår, - en høytidsstund for alle på scenen, ”- once in a lifetime” konserter der alt skal klaffe!»
Vennlig hilsen Eldar Vågan
|
|
